Du må ha bestått Fysikk 1 for å velge Fysikk 2.
Hvorfor velge Fysikk 2?
- Hvis du vurderer videre studier innen fysikk eller ingeniørfag.
- Gir økt forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Hvis man er nysgjerrig på det.
- Krever god matematikkforståelse, så liker man matematikk og ønsker å bruke det i litt mer praktiske oppgaver/problemer, man bør like å regne mange oppgaver.
- Fordi fysikk er kjempespennende og gøy!
Hva lærer vi i Fysikk 2?
- Programmering i de fleste kapitlene. Ikke altfor vanskelig programmering, gjelder spesielt der hvor akselerasjonen ikke er konstant.
- Rettlinjet bevegelse (noe repetisjon fra fysikk 1)
- Krumlinjet bevegelse. Det vil si bevegelse i to dimensjoner. Ser på skrått kast og sirkelbevegelser, hvor man ser nærmere på ulike variabler, som fart og krefter (som når man kjører i en loop).
- Gravitasjon. Ser på Newtons gravitasjonslov, og sirkelbevegelse her også, av f.eks. en satellitt i bane rundt jorda, eller en stjerne rundt et svart hull. Hvor sterkt er gravitasjonsfeltstyrken på ulike plasser (som for eksempel i ulike høyder over jordoverflata). Energibevaring (mekanisk energi) av satellitter rundt jorda, av planeter rundt stjerner, stjerner rundt andre stjerner eller svart hull.
- Relativitetsteori. Ser på både den spesielle og den generelle relativitetsteorien. Konsekvenser av den generelle relativitetsteorien. Regner på relativistiske størrelser som tid og lengde (avstand). Ser på konsekvensene av den generelle relativitetsteorien.
- Elektriske felt. Hva er elektrisk felt, hvordan finner man retningen til feltet. Ser på både homogene og inhomogene elektriske felt. Hvordan beregnes eklektiske krefter? Ser også på todimensjonale bevegelser i det elektriske feltet.
- Magnetiske felt. Hva skjer når ladde partikler er i bevegelse? Hvordan oppfører ladde partikler seg i et magnetfelt? Man beregner magnetfelt rundt spoler og ledninger (Lærer seg mange høyrehåndsregler). Hvordan beregne styrken på magnetfeltet. Hva skjer med magnetfeltet om man kveiler en ledning som en spole?
- Induksjon. Hvordan man kombinerer elektriske og magnetiske felt sammen slik at man kan lage strøm, ser på hvorfor og hvordan strøm induseres. Hvordan kan man lade opp den elektriske tannbørsten når den kun består av kun plast? Jobber med indusert spenning og Faradays induksjonslov,. Ser også på hvordan kunnskap om induksjon gjør at man kan produsere strøm fra vannkraftverk (gjelder alle typer kraftverk) og i tillegg kan frakte det over lange avstander, og hvorfor og hvordan man transformerer spenningen opp og ned.
- Kvantefysikk. All materie har både bølge og partikkelegenskaper, dette kan få store konsekvenser på atomnivå (vi kan ikke måle både fart og posisjon skarpt samtidig). Hvordan vet vi at partikler også har bølgeegenskaper? Hva er protoner og nøytroner bygget opp av, hvor mange ulike byggesteiner finnes det? Hva er kraftpartikler/bosoner og et higgsboson? Hva er likhetene og forskjellene mellom materie og antimaterie?
- Utforske og analysere en selvvalgt teoretisk eller praktisk problemstilling i fysikk. Presentere viktige prinsipper, sammenhenger og konsekvenser.
Hvordan jobber vi i faget?
- Lærer går gjennom et nytt tema, med eksempler, råd og tips. Elevene jobber deretter med oppgaver i gitte tema. Noen oppgaver er diskusjonsoppgaver, da skal elevene diskutere seg imellom (også eventuelt med lærer), det er viktig å snakke fysikk slik at begrepene lettere sitter. Vi bruker kun kalkulator som hjelpemiddel i timene.
- Det er labforsøk i alle temaer, temaer det er umulig å ha utstyr til så bruker vi simuleringer. Det må skrives en fysikkjournal under/etter hvert forsøk. En eller to ganger løpet v skoleåret skrives det en fysikkrapport, da bruker man den aktuelle journalen som grunnlag for rapporten. De utfører forsøkene i grupper.
- Jevnlig (vi prøver hver andre uke) har vi noe som kalles «innøvelse». Den gis som en prøve (man samarbeider ikke), men er kortere og gis ofte før vi er ferdig med kapittelet. Kanskje bare halve kapittelet er gjennomgått, det for å holde «trykket» litt oppe + at det da blir en litt enklere prøve. Elevene retter, kommenterer vekstpunkter og setter karakter selv.
- Under ordentlige prøver og ved heldgsprøver kan elevene få bruke flere typer hjelpemidler (som CAS og GeoGebra) på del 2. Her er det læreren som retter prøvene, gir tilbakemeldinger og setter karakter.
- Får vi tid og mulighet så tar vi en tur ut, til for eksempel syklotronen på Blindern(?), eller om det skulle være noen aktuelle og spennende foredrag.
Eksamensform: Skriftlig eller muntlig-praktisk